"Human factors" eller menneskelige faktorer handler om miljømessige, organisatoriske og arbeidsrelaterte faktorer, samt menneskelige og individuelle egenskaper som påvirker vår adferd på arbeidsplassen på en måte som kan påvirke helse og sikkerhet (1).

Det har vært et grunnleggende prinsipp helt siden Hippokrates' tid at vi som behandler pasienter, ikke skal skade dem. Florence Nightingale bygde sitt livsverk på det samme prinsippet. Likevel er det et globalt problem at uønskede hendelser forårsaket av menneskelig svikt daglig fører til skader og død hos pasienter. Særlig anestesi og kirurgi er høyrisiko områder fordi pasienter ofte er akutt kritisk syke og det utføres komplekse kliniske prosedyrer. Forekomsten av pasientskader under kirurgi ligger på 14,4 % på verdensbasis og rundt 5,2 % av disse ansees som mulig å forhindre (2). I Norge var 4,3 % av pasientskadene i 2022 relatert til kirurgi (3).

Hvorfor skjer det?

Definisjonen ovenfor og figuren til høyre viser hvor komplekst det er å behandle pasienter. I sveitserostmodellen (4) fungerer hver osteskive som en barriere som hindrer at det skjer feil. Den første skiven handler om organisatoriske faktorer (for eksempel tilgjengelige retningslinjer og ressurser), mens de andre skivene handler om faktorer på individ- og teamnivå (for eksempel veiledning og forutsetninger for å kunne utføre prosedyren). Den siste osteskiven representerer individet som utfører handlingen. Når det er for mange huller i systemet klarer ikke barrierene å fungere, og dette kan føre til pasientskade.

Har du vært i en situasjon hvor alt har sviktet?

Det er menneskelig å feile. Menneskets begrensninger kombinert med at anestesisykepleiere jobber i et dynamisk og komplekst miljø preget av raske avgjørelser og effektivitetspress, gjør at risikoen for at vi kan gjøre feil hver dag er stor.

Derfor må tiltak ikke bare rettes mot å forebygge systemfeil, men også mot å forbedre menneskelig ytelse på individ- og teamnivå - i ”frontlinjen”. Det handler om å bygge resiliens i helsetjenesten på alle nivåer.

Resiliens defineres som helsetjenestens motstandsdyktighet for å kunne møte utfordringer og endringer på ulike systemnivåer, og samtidig sikre tjenester av høy kvalitet (5). Dersom vi kan forstå hva det er som bidrar til at ting går bra, kan vi bedre pasientsikkerheten ved å ha fokus på dette. Resiliens krever at organisasjoner og individene som jobber i dem har potensialet til å:

være forberedt og i forkant (ha kjennskap til hva som kan skje)
overvåke (ha kjennskap til hva man skal se etter)
respondere (ha kjennskap til hva som må gjøres)
lære (ha kjennskap til det som skjedde og hva som kan læres av det)

For å sikre resiliens i en organisasjon må alle disse funksjonene være på plass. Men dette representerer også ferdigheter som anestesisykepleiere må være i stand til å bruke hver dag for å gi pasienter en trygg behandling.

På neste side kan du se en film om hvor galt det kan gå nå anestesipersonell svikter.

Referanser:

1. Human factors/ergonomics – Introduction to human factors (hse.gov.uk)

2. WHO Global Patient Safety Report 2024 https://iris.who.int/bitstream/handle/10665/376928/9789240095458-eng.pdf?sequence=1

3. Helsedirektoratets årsrapport 2023 https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/helsedirektoratets-arsrapport-2023/pdf

4. Brennan, P.A. and Oeppen, R.S. (2022), The role of human factors in improving patient safety. Trends Urology & Men Health, 13: 30-33. https://doi.org/10.1002/tre.858

5. Wiig, S., Aase, K., Billett, S. et al. Defining the boundaries and operational concepts of resilience in the resilience in healthcare research program. BMC Health Serv Res 20, 330 (2020). https://doi.org/10.1186/s12913-020-05224-3